Gurigurimalla! Nå gjør vi det faktisk.

2020, året for store livsendringer. Virkelig store.

Etter hele 25 år i hovedstadsområdet, og mer enn 10 år i samme arbeidsfelt, hopper vi i det. Mor i familien (det er meg altså) har sagt opp både jobb og leilighet.

Vi flytter!

Herlighet, vi flytter faktisk. Hvor vi flytter? Til byen der mormor bor. Bitte litt lengre sør, men ikke akkurat Hellas. Vi pakker sakene, og flytter til Skien. Fordi familie er det viktigste av alt, og fordi jeg tror det er noe bra i det å få vokse opp på et mindre sted – et sted der det er kortere avstand mellom både aktiviteter og mellom folk.

Avgjørelsen har ikke vært enkel å ta, og jeg har brukt veldig lang tid på å bestemme meg. For det er ikke bare-bare å forlate både jobb og kjente mennesker etter så mange år. Kommer vi til å få oss et nytt nettverk? Hvordan blir det å etablere seg er nytt sted som en enslig forelder? Vil vi trives? Er det rett beslutning?

Finner vi en fin og trygg barnehage til dette fantastiske mennesket her? Det fineste mennesket jeg kjenner. Hvordan i all verden blir det for henne å plutselig bli flyttet fra det livet hun kjenner?

Og hvordan i all verden flytter man egentlig, når man har samlet opp 25 år med aaaalt for mange ting, er i full jobb med pendlervei og har fullt ansvar for en toåring samtidig. Dét lurer jeg på. Veldig!

Har du noen gode flyttetips? Da tar vi i tilfellet gjerne i mot dem med takk, bukk og neiing. Hjelpes, vi gjør det faktisk. Vi flytter!

 

Godt nytt år!

Så er julen over. Håper du hadde en koselig julefeiring. Lille A hadde en helt suveren julekveld, på besøk der hun fikk løpe huset rundt i rød julekjole og med en litt for trang nisselue.

 Hun spiste tante sine medisterkaker med begge henda (bokstavelig talt) og løp runde etter runde fra stua, gjennom gangen, inn på kjøkkenet og ut igjen i stua. Rundetida var så rask at vi ikke rakk å ta den. ?

Masse gaver fikk hun også. Det som slo aller best an var glitterkonglen fra Julenissen – den hun hadde ønsket seg så inderlig og snakket om i ukesvis. Og en liten handlekurv. Den har hun gått rundt med hver eneste dag siden.


Det var en god følelse – å kjenne barnet sitt sånn at gavene ble en innertier. Så heldige vi er, som kunne feire en jul med familie, god mat og gaver? Med hverandre – det viktigste av alt.

Julen er over. Og 2019 er omme. Et år er over. Et helt tiår er over.

Et – helt – tiår. Hvor ble det av? Tida går skremmende fort. Det får vi ikke gjort noe med, så da gjelder det å bruke tida på best mulig måte.

2020 har banket på, og spente slipper vi året inn. Foreløpig er året skinnende, rent og ubrukt. Enn så lenge med alle muligheter. 2020: året da Lille A fyller 3 fine år. Tenk at hun snart er tre år. Hun jeg ventet så lenge, så lenge på. Mer enn et helt tiår. Hun som nettopp ble født. Hun som var en liten kropp på tre kilo. Hun som nylig helst lekte med stoffpinner fylt med knitreplast – de som  mormor hadde sydd.

Bildet over er fra julen 2017. Det virker som det var i går. Samtidig er det så lenge siden. Nå løper hun rundt, er høyt og lavt og snakker som en foss. Forstår de forunderligste ting. Leker rollespill med mange involverte.

«Gult er best – ingen protest. Nei, jeg liker jo rød aller best Mamma.» Rød er utvilsomt favorittfargen. Det har det vært lenge.

«Sånn er reglene!»

«Jeg er sint. Jeg skal trampe med bena»

«Den er mammaen. Den er pappaen. Den er storebror. Jeg skal være lillesøster. Og doktoren.»

«Det der var kult mamma»

Kult? Hun er 2,5 år liksom. Det er fantastisk å få lov til å følge henne, i en rivende utvikling. Tenk at det bor i oss mennesker, det å stadig utvikle oss. «Mamma, jeg vokser og vokser og vokser og vokser» sa hun her om dagen. Det har hun helt rett i.

Snart kjører hun av gårde på en moped med vind i håret of et stort smil om munnen, mens jeg sitter hjemme med hjertet i halsen og skjelvende underleppe. Men først skal hun heldigvis lære seg å bruke sparkesykkel. Til våren håper jeg.

Nå skal vi vokse sammen inn i 2020. Inn i starten på et nytt tiår. Jeg er kjempespent på dette nye året, og tiåret.  Et år med klare fortsetter og store planer står for døren. Det blir et veldig hektisk år, og forhåpentligvis også et veldig morsomt og spennende år. Vi har planer. Store planer.

Arbeidet med mitt første nyttårsforsett, eller kanskje mitt eneste virkelig store forsett for 2020, starter denne kommende helgen. På søndag. Hva det er skal jeg fortelle deg mer om senere. Kanskje ser du litt mer til oss her inne det neste året. Vi får se, men det tror jeg kanskje. For kanskje har flere se samme forsettene som oss (eller meg da, men forsettet vil påvirke oss begge), og da kan det være fint å dele litt inspirasjon. Også spør vi deg sikkert om et råd eller tre også.

I dag vil jeg si takk for det gamle året. Jeg håper året kommer med gode opplevelser for deg som leser. Og for noen av dere håper jeg dette er året som vil komme med det ønskebarnet dere har ventet så lenge på.

Jeg ønsker deg et riktig, riktig godt nytt år. Ta vare på alle gode stunder. ❤️

 

God jul!

Foto: Line Ørnes Søndergaard

Så ringes julen 2019 inn. Vi titter innom for å ønske alle en koselig julefeiring. Håper du får en jul med avstressende dager og fine juleopplevelser.

Her venter vesla i spenning på om selveste Nissen kommer med noe til hennes aller første julestrømpe i løpet av natten. Det gjør han nok…

GOD JUL TIL DEG. ❤️

 

Kos og COS i barnehagen!

I forgårs kom referatet fra foreldremøtet i barnehagen. Dessverre fikk jeg ikke vært med på foreldremøtet denne gangen, for lille A og jeg er på en sen sommerferie, men jeg elsket referatet. Deler av det var slik:

«Å sette grenser – hva fungerer.

Circle of security, forkortet til COS-sirkelen, er sentralt i vårt arbeid.

I forståelsen av hva barn har behov for, i å forstå barnet bak atferden og i hvordan vi voksne skal møte barnet. I møtet med barnet skal vi voksne strebe etter å være større, sterkere, klokere og gode. 

At den voksne er sterkere enn barnet gir trygghet. Vi skal sette grenser og være den trygge basen. Det heter nei,nei,nei. Ikke nei,nei, ja. Hvis nei, nei ender som ja kan det lett komme ut som oppgitthet fra den voksne. Det kan gi barnet en følelse av at de er ansvarlige for situasjonen. Det er ingen god følelse. Å være sterkere betyr at det alltid er vi voksne som er ansvarlige. Ved å ta grep og ha kontroll blir vi trygge og forutsigelige for barna. 

Vi har også kontroll hvis vi sier «nå var jeg visst litt for rask til å si nei. Du kan få lov.» Når vi sier ja og er tydelige på at vi endret mening viser vi at fortsatt tar ansvar. Vi skal være både fysisk og psykisk sterkere. Vi skal tåle og romme barnas ulike følelser og atferd. 

Klokere handler om at vi voksne forstår mer enn barnet av situasjonen. Vi kan forklare hva som skjer rundt dem og hva som skjer med følelsene deres. Grenser skal settes på en god og vennlig måte. Selv om vi er større skal vi unngå å  bruke makt som skaper frykt hos barnet. Og som gjør at de taper ansikt og verdighet.»

*** *** ***

Sånn!

Sånn og mere til var det. Jeg er så takknemlig for barnehagen vår. ❤️

For meg er trygghetssirkelen, eller cirkle of security (COS) viktig. Veldig viktig. Ikke alt jeg alltid klarer å følge prinsippene i en travel hverdag, for det gjør jeg ikke, men jeg prøver. Fordi det er viktig. Så viktig at før jeg søkte om barnehageplass var dette det aller mest sentrale jeg spurte om i de barnehagene vi besøkte og vurderte i nærområdet vårt.

«Jobber dere etter prinsipper fra trygghetssirkelen?» spurte jeg, og «Går alle deres ansatte COS-kurs?» Så endte vi med å sette den barnehagen øverst på søkerlista som jeg opplevde at hadde mest fokus på akkurat det. Da ble det verken vår aller nærmeste barnehage, de barnehagene med ansatt kokk (som jeg innrømmer at jeg hadde elsket), den med barnebasseng eller den med mest penger til utstyr. Det ble den der jeg tenkte at her – her har de skjønt det aller viktigste. Deilig utfoldelse og trygg base. Trygghet og tilknytning.

Mange av dere kjenner godt til trygghetssirkelen, og mange av dere har gått COS-kurs. Jeg har også gått, i regi av helsestasjonen. Det var kjempefint.

Helsestasjonstjenesten.no har en god beskrivelse av trygghetssirkelen:

Trygghetssirkelen er en modell som kan brukes for å forstå hvordan tilknytningssystemet mellom omsorgspersonen og barnet fungerer. I den øverste delen av sirkelen ser vi at barnet beveger seg bort fra omsorgspersonen, som er den trygge basen, for å utforske. I den nederste delen av sirkelen ser vi at omsorgspersonen er en sikker havn å komme tilbake til når barnet føler seg redd, truet eller av andre grunner trenger trøst.

Når barn føler seg trygge, vekkes nysgjerrigheten og de ønsker å utforske og lære om verden rundt dem. Før de begynner å utforske trenger barn en følelse av at foreldrene støtter oppdagelsesferden deres. Selv små barn gransker sine foreldre nøye for å finne ut hva som er trygt og hva som er farlig. Dette er noe de ikke selv tenker over, men som skjer helt automatisk og over tid vil barnet selv lære seg hva som er trygt og hva som er farlig. Barna ser etter om foreldrene er oppmerksomme på hva de gjør og om de gir den beskyttelsen barnet trenger, og med støtte fra foreldrene kaster barna seg inn i store opplevelser. De kan vandre tvers over rommet eller utforske hva som er bak sofaen.

Selv om barnet utforsker og beveger seg bort fra den trygge voksne, så betyr ikke det at barnet ikke trenger den voksne der. Mens barna utforsker trenger de foreldrene like mye som når de sitter på foreldrenes fang. Hvis foreldrene blir utilgjengelige vil barnets utforskning stoppe opp.

Den nedre delen av sirkelen handler om hvordan foreldrene kan være en trygg havn å vende tilbake til når barn er slitne av å utforske eller opplever en situasjon som utrygg. Da trenger de at foreldrene tar over og avslutter utforskningen. Som regel er det nok at foreldrene viser barnet at det er velkommen tilbake. Andre ganger kan barnet gi foreldrene et signal om at de ønsker beskyttelse og trøst. Noen ganger er det reell fare på ferde, mens andre ganger er barn redde uten at det er noen reell fare, men kan likevel trenge trøst fra foreldrene.

Små barn trenger også hjelp av foreldrene til å systematisere indre opplevelser. Behovet for systematisering kan komme fra å være sliten, sulten, frustrert, skremt, trist osv. Barn trenger hjelp av foreldrene til å lære å håndtere sine egne følelser, slik at de ikke blir overveldet. Ved å være en rolig og trygg voksen som støtter barnet og setter ord på det barnet opplever hjelper du barnet til å gradvis selv klare å roe ned intensiteten i sterke følelser.

❤️

Barn trenger slik hjelp av oss foreldre. Og av dem som ellers tar hånd om dem, som de ansatte i barnehagen. Hvis du har barn og ikke allerede har gått COS-kurs kan jeg anbefale det. Målet er å legge best mulig til rette for å skape trygg tilknytning og trygge unger, som siden kan bli trygge voksne.

Som jeg ser det finnes ingen bedre kapital for et menneske enn å kunne oppleve kjærlig omsorg og trygg tilknytning. Ingen penger, klær, leker, reiser eller utstyr kan trumfe det. Barns selvfølelse er eksempelvis i stor grad etablert før barna fyller fem år. Hvordan vi behandler de minste menneskene er så viktig for hvem de skal bli – som større barn, tenåringer og som voksne.

Derfor er jeg så takknemlig for barnehagen vår. Der er de ansatte nære, varme og kloke. De er forutsigbare og snille. De driver ikke time-out men time-in. De henger aldri på hjørnet og skravler, men er der barna er. De ser barna, tåler barna, forklarer og trøster barna. De er der når jeg må jobbe, og jeg er trygg på at de gir lille A en god hverdag. Det er ikke gitt. Jeg vet at vi er heldige.

På en torsdag ble hverdagslykken et barnehagereferat. ❤️

 

Vi ❤️ sommeren!

Det er straks midten av august, og den norske sommeren er på hell. Så fort den gikk! Så veldig, veldig fort. Her har mor hatt lite ferie (vi har spart to uker til september), men vi har forsøkt å skape gode sommerminner med nisteboks i sekken og kortreist ferielykke. Det holder lenge det, for jammen er det mange ting å oppdage i verden.

Vi har plukket blomster (og en del ugress om sant skal sies), kongler, bringebær, markjordbær, rips, solbær, stikkelsbær poteter, gulrøtter tomater og agurk. Stor stas! Lille A elsker bær, så hver bærbusk er en egen liten lykkestund.

Vi har vært på strender, både i Skien, Tønsberg, Hønefoss og her i Oslo. Der har vi vært sammen med flere små lekekamerater. Kan man bedre ha det enn å rulle seg i gresset sammen?

Vi har vært på Bergvang besøksgård der vi blant annet klappet kaniner og matet Lamaer.

Vi har hatt besøk av gode venner, hvorav en av dem har introdusert lille A for bollebaking. Godt noen er mer husmoderlige enn mora!

Vi har vært på Bogstad gård der vi klappet sauene på beite og så en masse vakre blomster.

Vi har løpt med hund. Hund er gøy, og der er deilig å løpe!

Ikke minst har det blitt spist is – mye is.

Sommeren – den aller beste årstida! Mor skulle ønske sommeren varte fra februar til november. Virkelig! Men sånn er det ikke, så vi får snart finne frem stearinlys, bøker og pledd og ønske høsten velkommen. Før det skal vi dog nyte siste rest av norsk sommer….og spe på litt med ekstra sommer i september.

Håper du har hatt en fin sommer du også.

 

Barndom

Raske føtter, hopp og sprett. Skitne fingre og is rundt munnen. Utestemme, både ute og inne. Høylytt sang uten skam. Dyp begeistring over å løpe naken rundt i huset og over å se seg selv i speilet. Å gjemme seg på samme sted for hundrede gang – og bli like begeistret over å bli funnet. Å hvine av fryd over å finne en kongle eller å se en snegle. Å vite at løvetann er den aller fineste blomsten. Å stikke tunga så langt ut man bare kan i regnet, og å alltid ta fart slik at begge føtter kan lande midt i den største vanndammen.

Barndom. ❤️

Hun fylte nettopp to år. I dag fyller jeg 46, og har fått den aller største gaven man kan få – muligheten til å skape og følge et vidunderlig lite menneske sin barndom. ❤️

PS: I neste innlegg skal jeg vise deg en helt fantastisk bursdagsgave lille A selv fikk. Noen hadde nemlig pimpet opp et falleferdig dukkehus fra 70-tallet. Dét fortjener å få sitt eget innlegg. ?

 

I morgen er vi på radio

Hoppla!

Håper du nyter maidagene. Jeg elsker våren og sommeren, så vi koser oss. I helgen var vi blant annet på påfuglsfari på Gulskogen. Mer om det senere.

I dag stikker jeg bare innom for å si at i morgen er vi på radio, både liten og stor. Vi blir å høre i Ekko på NRK P2 cirka kl 09:30. Vi er spente! Kanskje sitter akkurat du der ute og hører på, og det er det fint å tenke på.

 

To fantastiske år!

Jeg sitter her ved siden av deg i senga. Det er 17,mai, og dagen har vært lang og innholdsrik. Du sover søtt. Jeg burde også sove, men jeg holder fast i denne sene kvelden – denne siste natten før du fyller to år.

TO ÅR! Jeg kan ikke fatte det. Du, som ble født for bare noen øyeblikk siden, fyller to.

Rikshospitalet, 18.mai 2017
Det aller første møtet
To timer gammel. Foto: Fødselsfotografen Eva Rose

På bildet over var du to timer gammel. Nå fyller du to år.

To fantastiske år. To år der livet har blitt mye mindre og mye større samtidig. Det har vært de to mest hektiske og de to aller beste årene i livet. Det har vært så mye kjærlighet,  så mye læring. Så mye stress og så lite søvn. Så mye vakkert og så mye moro.

Foto: Hilde Brevig, www.fotografhilde.no

Du gjør meg klokere, sterkere og svakere.

I dag kunne jeg skrevet en Knausgård om disse to årene. Det skal jeg ikke. Jeg skal bare skrive noen de ordene jeg sier til deg, hver eneste kveld.

Mamma elsker deg til månen – og tilbake,

til sola – og tilbake,

til alle stjernene i hele universet – og tilbake.

Mamma elsker deg så lenge hjertet kan slå,

og helt inn i evigheten også.

Så mye elsker jeg deg. Minst! ❤️

Til slutt to bilder fra dagen i dag:

❤️❤️ GRATULERER MED 2-ÅRSDAGEN JENTA MI! ❤️❤️

 

Endelig barnerom!

Det er den 8.mai. Om ti små dager fyller lille A to år. Bursdag altså! En dag hun har gledet seg til lenge. Dere som følger oss på Instagram har hørt henne fortelle hva hun ønsker seg akkurat nå det siste døgnet. Hun sier at hun ønsker seg krone (den har hun snakket om minst et halvt år), pakke med blomster inni og blåbær (selv om mora vet at hun er mest glad i jordbær.) ?

Så vet mor at hun eeelsker lekekjøkkenet sitt, og kommer til å bli henrykt hvis jeg pakker inn noe nytt kjøkkenutstyr. Og lek med vann elsker hun selvsagt, for hvilke barn liker ikke det? Og trampoline ønsker hun seg sier hun, men det har vi jo ikke plass til. Vi får heller besøke noen som har trampoline i sommer.

Så det er altså noen ting en liten jente vet å ønske seg. Så er det noe hun slettes ikke kan tenke på selv, men som mammaen var ganske sikker på at hun ville bli veldig glad for – nemlig et barnerom. Frem til nå har lille A ikke hatt noe eget rom. Alle lekene har vært i stua, og senga på mammas soverom. Men nå – nå var tiden endelig kommet for å innrede et lite rom.

Selv hadde jeg ønsket meg tid og hjelp til akkurat dette fra venner i julegave, og det har jeg fått. Så min fantasiske, snille, gode, praktisk anlagte (i motsetning til meg), løsningsorienterte, interiørglade og superduper arbeidssomme tremenning Tonje kom….og ble i tre hele dager. På de tre dagene ble et lite rom, som jeg sverger på at aldri har vært rørt siden huset ble bygget i sånn cirka 1960 forvandlet. Helt forvandlet.

På veggene var fra før en rustrød trådstrie. På gulvene var det….kaos. Akkurat det kaoset glemte vi å ta bilde av, men jeg lover – der var det totalt kaos (det rotet befinner seg nå selvsagt et annet sted). Så vi bretta opp armene, maskerte lister, dekket gulvet og malte, malte og malte….for en sånn gammel strie, ja den trenger myyyye maling. Strøk på strøk, med liter etter liter.

Vi tenkte, planla, scrollet Finn.no og IKEA.com opp og ned. Tonje har stor bil, så hun kjørte og hentet ting fra Finn på tre ulike steder i nærområdet. Så her skal du få se et barnerom på budsjett. Sånn ble det:

Elsker Finn.no! Finn for president og ja til gjenbruk sier nå jeg.

To skap i hjørnet av rommet fant jeg gratis på Finn, sammen med den ene IKEA-hyllen under vinduet. Den andre hyllen under vinduet, den med de rosa skuffene, betalte jeg 200 for på Finn. Hyllen med skap i hjørnet, der Ole Brum sitter, betalte jeg en hundrelapp for. Hyllen på veggen som bamsene sitter på var gratis. Wallstickern med apekatten og sommerfuglene betalte jeg under 40 kroner for på eBay. Bord og stoler fra IKEA var Lille A så veldig heldig å få i toårsdagen fra Tonje med familie. Amelia-opphenget fikk hun i toårsgave fra min herlige vertsmor jeg en gang bodde hos i USA, Sherrill. Den kom i posten dagen etter at rommet var klart, så det var et morsomt sammentreff og en veldig koselig gave. Lampen har vi arvet av fineste @kreativvims, og leker….ja, det hadde vi fleng!

Så ja, et fint barnerom kan fikses også med trangt budsjett. Det dyreste var et lass av allergivennlig maling (der gikk det med noen tusenlapper altså), og gulvteppet jeg ga 699,- for på IKEA.

Selv ble jeg superfornøyd. Det samme ble lille A. Hun lyste opp, og det tok ikke mange minutter før «leke (på) rommet mitt» ble en ny favorittsetning.

Mammahjertet smeltet. Man blir jo så glad selv av å se hvor glade barna blir.

Tenk, snart – veldig snart – er hun to år. En stor, liten jente fyller år – og er så klar så klar for KRRRRONE! Hjelp til å forvandle dette gamle, grusomme, overfylte kottet (for det var det vi hadde brukt det som) til et nydelig , lite barnerom – ja, det er garantert den aller største gaven for en liten jente. Og mammaen. Takk Tonje – vi er supertakknemlige! ❤️❤️

 

Påsken er over – godt og vel. For en fin påske det ble i år. Tre generasjoner med damer tok turen til vakre Praha. Mormor, datter og barnebarn. Jeg var generasjonen i midten.

Vi ruslet i gatene, så på folkelivet, krysset Karlsbroen, fant en lekeplass, hoppet i senga, spiste iskrem og var på Zoo. Veldig fine dager var det.

Praha er jo hennes by – hennes magiske by. Det fortalte jeg henne i år. Neste år skal jeg fortsette på historien, og fortelle henne mer om hvordan hun ble til. Det gleder jeg meg til!

Her er et lite bildedryss fra årets tur.

Hvis du ikke har vært i Praha, og lurer på om det er verdt turen, ja – da er svaret JA. ?