I forgårs kom referatet fra foreldremøtet i barnehagen. Dessverre fikk jeg ikke vært med på foreldremøtet denne gangen, for lille A og jeg er på en sen sommerferie, men jeg elsket referatet. Deler av det var slik:
«Å sette grenser – hva fungerer.
Circle of security, forkortet til COS-sirkelen, er sentralt i vårt arbeid.
I forståelsen av hva barn har behov for, i å forstå barnet bak atferden og i hvordan vi voksne skal møte barnet. I møtet med barnet skal vi voksne strebe etter å være større, sterkere, klokere og gode.
At den voksne er sterkere enn barnet gir trygghet. Vi skal sette grenser og være den trygge basen. Det heter nei,nei,nei. Ikke nei,nei, ja. Hvis nei, nei ender som ja kan det lett komme ut som oppgitthet fra den voksne. Det kan gi barnet en følelse av at de er ansvarlige for situasjonen. Det er ingen god følelse. Å være sterkere betyr at det alltid er vi voksne som er ansvarlige. Ved å ta grep og ha kontroll blir vi trygge og forutsigelige for barna.
Vi har også kontroll hvis vi sier «nå var jeg visst litt for rask til å si nei. Du kan få lov.» Når vi sier ja og er tydelige på at vi endret mening viser vi at fortsatt tar ansvar. Vi skal være både fysisk og psykisk sterkere. Vi skal tåle og romme barnas ulike følelser og atferd.
Klokere handler om at vi voksne forstår mer enn barnet av situasjonen. Vi kan forklare hva som skjer rundt dem og hva som skjer med følelsene deres. Grenser skal settes på en god og vennlig måte. Selv om vi er større skal vi unngå å bruke makt som skaper frykt hos barnet. Og som gjør at de taper ansikt og verdighet.»
*** *** ***
Sånn!
Sånn og mere til var det. Jeg er så takknemlig for barnehagen vår. ❤️
For meg er trygghetssirkelen, eller cirkle of security (COS) viktig. Veldig viktig. Ikke alt jeg alltid klarer å følge prinsippene i en travel hverdag, for det gjør jeg ikke, men jeg prøver. Fordi det er viktig. Så viktig at før jeg søkte om barnehageplass var dette det aller mest sentrale jeg spurte om i de barnehagene vi besøkte og vurderte i nærområdet vårt.
«Jobber dere etter prinsipper fra trygghetssirkelen?» spurte jeg, og «Går alle deres ansatte COS-kurs?» Så endte vi med å sette den barnehagen øverst på søkerlista som jeg opplevde at hadde mest fokus på akkurat det. Da ble det verken vår aller nærmeste barnehage, de barnehagene med ansatt kokk (som jeg innrømmer at jeg hadde elsket), den med barnebasseng eller den med mest penger til utstyr. Det ble den der jeg tenkte at her – her har de skjønt det aller viktigste. Deilig utfoldelse og trygg base. Trygghet og tilknytning.
Mange av dere kjenner godt til trygghetssirkelen, og mange av dere har gått COS-kurs. Jeg har også gått, i regi av helsestasjonen. Det var kjempefint.
Helsestasjonstjenesten.no har en god beskrivelse av trygghetssirkelen:
Trygghetssirkelen er en modell som kan brukes for å forstå hvordan tilknytningssystemet mellom omsorgspersonen og barnet fungerer. I den øverste delen av sirkelen ser vi at barnet beveger seg bort fra omsorgspersonen, som er den trygge basen, for å utforske. I den nederste delen av sirkelen ser vi at omsorgspersonen er en sikker havn å komme tilbake til når barnet føler seg redd, truet eller av andre grunner trenger trøst.
Når barn føler seg trygge, vekkes nysgjerrigheten og de ønsker å utforske og lære om verden rundt dem. Før de begynner å utforske trenger barn en følelse av at foreldrene støtter oppdagelsesferden deres. Selv små barn gransker sine foreldre nøye for å finne ut hva som er trygt og hva som er farlig. Dette er noe de ikke selv tenker over, men som skjer helt automatisk og over tid vil barnet selv lære seg hva som er trygt og hva som er farlig. Barna ser etter om foreldrene er oppmerksomme på hva de gjør og om de gir den beskyttelsen barnet trenger, og med støtte fra foreldrene kaster barna seg inn i store opplevelser. De kan vandre tvers over rommet eller utforske hva som er bak sofaen.
Selv om barnet utforsker og beveger seg bort fra den trygge voksne, så betyr ikke det at barnet ikke trenger den voksne der. Mens barna utforsker trenger de foreldrene like mye som når de sitter på foreldrenes fang. Hvis foreldrene blir utilgjengelige vil barnets utforskning stoppe opp.
Den nedre delen av sirkelen handler om hvordan foreldrene kan være en trygg havn å vende tilbake til når barn er slitne av å utforske eller opplever en situasjon som utrygg. Da trenger de at foreldrene tar over og avslutter utforskningen. Som regel er det nok at foreldrene viser barnet at det er velkommen tilbake. Andre ganger kan barnet gi foreldrene et signal om at de ønsker beskyttelse og trøst. Noen ganger er det reell fare på ferde, mens andre ganger er barn redde uten at det er noen reell fare, men kan likevel trenge trøst fra foreldrene.
Små barn trenger også hjelp av foreldrene til å systematisere indre opplevelser. Behovet for systematisering kan komme fra å være sliten, sulten, frustrert, skremt, trist osv. Barn trenger hjelp av foreldrene til å lære å håndtere sine egne følelser, slik at de ikke blir overveldet. Ved å være en rolig og trygg voksen som støtter barnet og setter ord på det barnet opplever hjelper du barnet til å gradvis selv klare å roe ned intensiteten i sterke følelser.
❤️
Barn trenger slik hjelp av oss foreldre. Og av dem som ellers tar hånd om dem, som de ansatte i barnehagen. Hvis du har barn og ikke allerede har gått COS-kurs kan jeg anbefale det. Målet er å legge best mulig til rette for å skape trygg tilknytning og trygge unger, som siden kan bli trygge voksne.
Som jeg ser det finnes ingen bedre kapital for et menneske enn å kunne oppleve kjærlig omsorg og trygg tilknytning. Ingen penger, klær, leker, reiser eller utstyr kan trumfe det. Barns selvfølelse er eksempelvis i stor grad etablert før barna fyller fem år. Hvordan vi behandler de minste menneskene er så viktig for hvem de skal bli – som større barn, tenåringer og som voksne.
Derfor er jeg så takknemlig for barnehagen vår. Der er de ansatte nære, varme og kloke. De er forutsigbare og snille. De driver ikke time-out men time-in. De henger aldri på hjørnet og skravler, men er der barna er. De ser barna, tåler barna, forklarer og trøster barna. De er der når jeg må jobbe, og jeg er trygg på at de gir lille A en god hverdag. Det er ikke gitt. Jeg vet at vi er heldige.
På en torsdag ble hverdagslykken et barnehagereferat. ❤️
